Før start, når vi ikke viste bedre, så vi opp til store triatlon-helter som Scott og Tinley. Heldigvis, nå vet vi bedre. William er på veggen. I Ramme. For evig og alltid.
Tre Oslofjordinger og Asbjørn deltok i helga på Ti-topper`n. De drøyt 30 deltagerne som stod på start Fredag klokka 24.00 hadde 75 km med myr og sump å sloss mot i 24 timer. Og for å toppe hele dritten måtte de opp på de ti høyeste toppene i Bamble.
Vi kom seint til start. I tights og nye hodelykter. Vaselin mellom beina. Karin-guffe på baklomma og altfor lite dopapir i sekken. Den første timen på vei. Asbjørn og Fredrik la ut i 4 blank på kilometer`n. Vel og merke bak en lokal løper. Han ville tydeligvis ikke ha selskap gjennom natta og tok i bruk det velkjente lurt-å-fylle-flaskene-i-denne-bekken-gutta trikset. De gikk fem på og borte var han.
Orientering i fem mil, Hårek og William så tidlig sin begrensing i faget og la seg i dragsuget av to altfor stabile karer fra Bamble. Asbjørn og Fredrik hadde i utgangspunktet tenkt å satse på stein, saks, papir metoden og god gammaldags bygdeflaks. Men med 1:50000 kart og kruttmørke hadde det blitt for barnemat å regne det å hoppe etter Wirkola. 13 km ut i løpet stod Asbjørn og Fredrik slukøra og lurte på veien videre. Ingen tvil, vi ble seks mann i følge. De to stabile fra Bamble i front. Vi fire bak. Gjennom hele natta. Og ikke et knyst fra William. Asbjørn og Fredrik ventet på en kjempesprekk fra guttungen, men den kom jo aldri. Bare faste, fine situasjonsrapporter om at: Jo da, beina er fine de, kjenner det litt i skuldrene bare. Vi viste jo at William kunne løpe, men at han var så til de grader Slowtwitch da!
Det ble en lang natt i frosne myrer, 2000 høydemeter, flott soloppgang og ekstremt korte pauser. Lengste pause på fem minutter. Karin-guffa til Hårek smakte bra, men råtipset fra Guy om å ta tre ekstra spiseskjeer salt i, var kanskje unødvendig.Gutta i front holdt et imponerende stabilt tempo. Det ene beinet foran det andre. Time etter time. Etter ni timer ser vi klubbhuset, Mål. William har mista en linse. Men gutten er ikke antydning til sliten. Før vi kan ta på oss ti-topper`n pinsen har vi bare to psyke-topper å ta oss opp til. Fortsatt bare litt øm i skuldrene.
14 år, 70 km og "bare litt øm i skuldrene". Vi klokker inn 10 timer og 54 minutter. Glade, etter å ha vært gjennom en kjedsomhets-prøve av den gamle skolen.
