I 2007 trente jeg totalt 271 timer, inklusive en god del raske gåturer. I 2004 rakk jeg 489 timer. Jeg holdt trøkket oppe helt frem til Kalmar i juli 2005. Deretter har det bare gått den veien høna sparker, når du ser henne bakfra. I mars og ut august trente jeg 6 timer i uka, og stort sett utelukkende intervalltrening og bakkedrag. 8 prosent svømming, 40 prosent sykkel og 43 prosent løping.
På forunderlig vis gikk både Roth og Norseman crew race like fort eller sent som for et par år siden, den gangen jeg trente (11,36 og 14,28 ). Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Men det ser ut til at jeg kan bygge opp en for meg ok form i løpet av tre måneder med nesten bare intervall og absolutt ingen langturer.
Roth og crew race var fantastisk moro. Det var triatlonglede på sitt beste. Nå har jeg lyst til å trene og konkurrere igjen. Så nå er det like før. Tror jeg. Nesten helt sikkert.
Etter crew race har kroppen vært dum og ledda har verka. Det gjør de fortsatt. Det kan hende at det ikke var så lurt å gjøre to distanser på full fart akkurat i år. Men det var lurt for hypokonderen.
2007 ble et rart år. Hege og jeg avslutta 20 års samliv i april. I juli traff jeg Marie, på tur med Oslofjord på Hardangervidda. Marie har tremin om tre uker, med et lite guttebarn som var på plass i magen før min tid. Vi har kjøpt inn verdens tøffeste barnevogn. Marie har vært sinnsykt sprek. Men akkurat nå løper jeg fra henne.
Dersom det er fred på jord og kroppen er snill, så er Kalmar konkurransemålet for 2008. Men det egentlige målet er bare å være en sprek og god treningskamerat. Og å bli en sprek gammel gubbe i våtdrakt om tjue år. Og reise verden rundt med oransje venner.
