Hårek løper ikke 24-timers enda en gang

Jeg har så veldig lyst. Lyst til å løpe i 24 timer. Men jeg får det ikke til. Ikke enda.

Nå har jeg gjort mitt tredje forsøk på Bislett 24-timers.
Det var pinlig allerede første gang. Nå er det ikke pinlig, men heller patetisk. Det blir ikke bedre av at jeg kommer til å fortsette å reise til Bislett. Jeg er helt sikker på at dette har jeg ikke anlegg for, men at blir en fantastisk fin dag når jeg har klart 150 kilometer.

Jeg fikk i alle fall laget en video.

Bouvetlekene

Vi arrangerer "Bouvetlekene" på jobb, som markedsaktivitet og morro for ansatte, og venner og kjente. Det er vidunderlig vakkert å se folk som ikke pleier å ha på seg startnummer finne tilbake til gammel barnslig idrettsglede og konkurranseinnstinkt.

Her er Bouvetlekene:

Nesten norsk rekord i å bruke lang tid på halv ironman

Jeg var i Aurland og deltok på testløpet for Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon. Det var en interessant tur i fantastisk natur.

Jeg liker ikke bakker. Sliter med å slepe kroppen oppover. Men det er sikkert fin trening likevel. En måned før årets mål i Barcelona fikk jeg en lang økt på drøye 11 timer. Både sykling og løping tok lenger tid enn jeg planlegger i Barcelona, enda distansen bare var halvparten. Her er garmin-fila fra dagen: Her er en liten videorapport fra dagen

Video fra Telemarkskanalrittet

Jeg har laget min aller første video. Jeg sykla Telemarkskanalrittet sammen med kollegaer i går. Åsså filma jeg litt underveis.

Telemarkskanalrittet er 100 kilometer med terrengsykkel fra Dalen til Lunde. Vi sykla sammen en gjeng fra Bouvet, kollegaer, kunder og venner. Det er et perfekt ritt for den som liker langtur i fin natur. Her kan man sykle sammen i konkurranse uten å bli forstyrra av for mye folk. Det er masse morsomme bakker underveis. Vi hadde en fin tur. Desverre ramla noen av på de første kilometerne, enda vi hadde avtalt å sykle sammen. Det vanka kjeft i mål. Det er morsomt å være på tur med folk som ikke er blodtrente. For da er jeg den blodtrente.




Her er Garmin-fila:


Link:
http://connect.garmin.com/activity/34938661

http://www.telemarkskanalrittet.no/

Slem tiur møter bygutt

For noen dager siden var jeg ute og syklet i skogen. Det var en vidunderlig vakker dag. Så skjedde det fantastiske at en svær tiur stod og kurra langs veien. Jeg fortsatte i 30 meter for ikke å skremme vekk dyret, så stoppet jeg og tok fram mobilkameraet. Tiuren begynte å "spille" for meg på veien. Kryssa frem og tilbake. Overlegen og uten å se på meg. Elegant som en latinamerikansk danser. Jeg tok bilder av en liten flekk langt der borte.

For 20 år siden gikk jeg på truger en hel natt for å få oppleve noe slikt. Ok, jeg ble lurt med av en kamerat, skremte bort alt levende liv i skogen og ble aldri invitert igjen. Men likevel. Nå drev dette vakre dyret å gjorde seg til for meg. Det kom nærmere og nærmere. Jeg fikk tatt bilder helt tett på. Jeg begynte å tro at vi var venner. Bildet er tatt omtrent da.

Så begynte fyren å forandre holdning. Det ble stygt. Jeg var lei, hadde fått rikelig med naturopplevelse og ville sykle videre. Dyret ville sloss. Jeg holdt hjelmen i mellom oss. Dyret ville drepe hjelmen. Jeg testa primalhyl og jeg kasta snø. Begge deler virket mot sin hensikt. Nå var han bestialsk. Jeg valgte trolig feil strategi, men jeg ville leve. Så jeg prøvde å slå ham ned med hjelmen. Jeg traff godt. Han ble ikke redd, men bare mer sint. Så jeg løp. Jeg ville lure ham ut i skogen, for så å løpe tilbake til sykkelen. Han fløy etter meg. Det ble mere bank med hjelmen. Så løp jeg alt jeg orka til sykkelen, heiv meg på og sykla alt jeg orka nedover veien. Jeg snudde meg etter et par hundre meter for å forsikre meg at han var borte. Han fløy rett bak meg i nakkehøyde. Jeg ble redda av at bakken var lang og bratt. Jeg sykla hjem. Jeg har ikke sett ham siden.

Det var Fredrik som hjalp meg å forstå hvorfor akkurat jeg ble offer for denne blinde tiurvolden. Se på sykkeltrøya mi. Den er edel. Det er finishertrøya fra Ironduck i 2004. Tiuren ville ha and. Jeg var ikke bare et tilfeldig offer.

Det var nok flere som fikk møte denne tiuren utover våren, se artikkel i TA.

Ble triatlon oppfunnet i Kragerø?

Ble idretten triatlon oppfunnet i Kragerø? Det høres ut som en aprilspøk og det er mulig at jeg har gått på en finte. Men jeg leter i et gammelt spor om at det ble arrangert triatlon i Kragerø på slutten av 1940-tallet. Jeg har leserinnlegg i Kragerø Blad i dag....

Liten sak i Kragerø Blad her:

For mange år siden møtte jeg en eldre mann fra Kragerø. Han fortalte at det noen få år etter krigen ble arrangert en idrettskonkurranse i Kragerø hvor man først svømte, deretter syklet og til slutt løp. Det er en historie jeg veldig gjerne vil ha hjelp til å finne ut mer om.

Denne idretten ble oppfunnet på Hawaii i 1978 og heter triatlon. Triatlon har blitt en stor idrett over det meste av verden. Det hadde vært en stor nyhet dersom alt egentlig startet i Kragerø 30 år tidligere. Om ikke annet så er det et artig rykte...

Foreningen for saktegående atleter

Det er mye oppmerksomhet i media om dagen om menn med evne til overdrivelse. Om mosjonister i førtiåra som trener som toppidrettsutøvere, på tross av krevende jobb, kone og barn. Og som trener på seg hjertesykdom. Usunt psykologisk nedbrytende forhold til fritidsaktivitet, tvangsmessig lidenskap, har et navn: Obsessive-Compulsive Disorder, OCD. Jeg gjetter på at triatlon er høyt oppe på lista over utsatte fritidsaktiveter.

Jeg er oppriktig full av beundring for folk med gode gener for idrett, med bakgrunn fra ski, og med evne til fokus. Dere som får til jobb og familie, og samtidig klemmer inn 15-20 timer trening i uka. Som presterer på høyt nivå når sommeren kommer. Jeg liker å følge med på hva dere driver med.

Jeg tror også at bak all menneskelig fremgang og utvikling ligger det evne til ekstremt fokus. Vilje til overdrivelse. Uten OCD hadde enda ikke hjulet vært oppfunnet.

Men det er ikke mitt "ball game". Jeg er en slapp saktegående langdistansetriatlet. Når jeg ser på slekta mi, så forstår jeg at det ikke bare er meg, men at vi har gener for å være nettopp dette. Saktegående. Jeg var ikke veldig sprek som barn. Jeg gidder ikke å trene mye. Men jeg liker veldig godt å holde meg i trim. Jeg liker enda bedre å være med på langdistansekonkurranser. Jeg synes det er hundre prosent rasjonelt og fornuftig å delta på ironman, selv med slappe forutsetninger. Like mye som jeg beundrer de raske, beundrer jeg de som fullfører med virkelig slappe forutsetninger. Jeg synes dette er balanse, sunt, langsiktig og god helse. Jeg drømmer om å fortsatt stå på startstreken når jeg er 65.

Jeg har lyst til å starte foreningen for saktegående atleter. Eller kanskje en internasjonal som heter Association of Slow Moving Long Distance Athletes.

Gamle familiebilder

Min gamle pappa Jens har alltid vært en ivrig fotograf. Her er noen bilder fra familiealbumet. Nå er bildene så gamle at de ikke er særlig private lenger. De fleste bildene er fra syttitallet. Pappa er bak kameraet og derfor ikke med på så mange. Jeg er guttungen som er med på de fleste.

Her er albumet: