I februar var det tur med pulk på Hardangervidda, sammen med gode venner. Som man forstår av videoen var det så absolutt ikke noen prestasjon, men bare veldig mye opplevelse. Det var vidunderlig vakkert for en som trives så godt med å sitte trygt inne og spinne foran tv-sporten. Her er en videoen.
I mars skjedde årets største høydepunkt. Vi gjorde Norseman om vinteren! Det var en gammel, våt og kald drøm om å ta ting et skritt videre. Om å vise frem at vintertriatlon faktisk kan være en fin idrett. Etter et døgns venting traff vi en liten åpning i vinterstengt fjell. Hardangerfjorden var interessant med tørrdrakter fra Forsvaret. Hardangervidda var en fest med piggdekk og godt selskap av brøytebilene. Etter et døgn nådde vi toppen av verdens vakreste fjell. Dette var ikke noe mindre en helt vanvittig gøy. Her er videoen.
Tidlig i juni var jeg på treningsleir for første gang. På tur sammen med Jonny for å sykle bakker i Alpene. Vi hadde base i Bormio i Italia. Bilistene var vennlige mot syklistene og bakkene tok aldri slutt. Tenk å få sykle Stelvio-passet og 2,758 meters høyde. Video kommer ganske snart.
Så kom enda et høydepunkt. En pilegrimstur. Broren min gjorde comeback på Trondheim-Oslo etter 12 år med kranglete kropp. Når kameraten hans måtte kaste inn håndkle så hoppa jeg inn på to døgns varsel. Det ble en bråkete tur med sinna vind og regn, punkteringer og sykkelhavari. Men vi kom blide, stolte og kry til Oslo etter nesten 21 timer. Omtrent samme tid som når vi fullførte sammen forrige gang, i 1984. Det morsomste med Trondheim-Oslo er folka i baktroppen, alle som har satt seg ambisiøse mål om å fullføre med helt elendige forutsetninger.
I juli fikk jeg endelig oppleve Trollveggen Triathlon. Det er et fantastisk arrangement i en helt vanvittig natur.
Det var litt dumt at jeg punkterte etter 4 kilometer på sykkelen og måtte gå tilbake for å bytte hjul. Men det ble en stor opplevelse likevel, med iskald svømming, sykkel opp Trollstigen og målgang på snødekt fjelltopp. Det var en fantastisk tur med veldig hyggelig selskap.
Årets store mål var Norseman og 10-årsjubileet. Et par uker tidligere traff jeg årets toppform. Så forsvant den. Det gjorde det verdt å skrive en liten artikkel på 3atlet om hvordan man finner toppformen. Jeg har åpenbart ikke funnet svaret sånn helt av meg selv.
Jeg deltok på selve løpet, for første gang siden 2003. Med startnummer 1. Jeg hadde veldig lyst til å være sprek. Turen ble slitsom når kroppen egentlig bare ville ha soffa. Men tiden min i mål spiller jo ingen rolle for noen andre enn meg. Det var en fantastisk opplevelse med barna mine som support og så mange fantastiske mennesker.
Åsså var jeg en liten tur innom Nrk Puls, se video her, det var nye runder med Hoppestadlekene og Bouvetlekene.
I høst har jeg trodd at jeg har fått gammelmannsgikt. Men nå ser det ut til at det bare er betennelse i hamstringen. Da burde jeg rekke å komme i form til sommeren i år også. Tidsnok til å ta revansje på Norseman-løypa tidlig i august. Og denne gangen skal jeg treffe på formen.
Når jeg tenker tilbake så var dette et år fullt av superlativer for gode opplevelser rundt trening og konkurranser. Jeg er utrolig heldig som har god helse og er omringa av fantastiske mennesker som liker å leke.
I 2012 trente jeg 430 timer.
Svømming: 42 timer
Sykling: 179 timer
Løping: 130 timer
Annet: 80 timer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar